Drømte aldri om å bli forfatter

Å skrive for ungdom er ingen enkel sak. Det bekreftet flere av ungdomsbokforfatterne på Norsk Litteraturfestival 2016. En av dem, svenske Jessica Schiefauer, holdt foredrag om skriveprosessen og veien til å bli forfatter – og understreket at bøker ikke trenger være begrenset til én aldersgruppe.

 

Arrangementet het «Når hundene kommer» og trakk mange ungdommer til Lillehammer bibliotek. Salen var fullsatt, og under spørsmålsrunden var det tydelig at flere hadde lest forfatterens nyeste roman.

– Jeg drømte aldri om å bli forfatter da jeg var ung, innledet Schiefauer.

På lerretet bak seg viste hun et bilde av seg selv som 18-åring, tatt siste året på videregående. Alt hun visste den gangen var at hun ville flytte hjemmefra og tjene egne penger. Siden har Schiefauer gitt ut tre romaner, og de to siste vant Augustprisen.

 

Fastlåst bak croissanter

– Livet forandrer seg mye når man flytter hjemmefra, det er mye på én gang, fortsatte forfatteren.

Etter videregående gikk veien til Göteborg, hvor hun etter hvert fikk jobb i et fransk bakeri. Der stod hun stod innelåst bak en trang disk, med én meter å bevege seg på. Skulle hun på toalettet, måtte hun ringe sjefen for å få ham til å komme og låse henne ut. Croissanter og andre franske bakervarer var det nok av, men tid til det hun egentlig ville, å lese, ble det heller dårlig med.

Hun begynte å skrive om alt hun opplevde. Etter hvert handlet skrivingen ikke lenger om hennes eget liv, men om karakteren Agnes og venninnen Louise. Det utviklet seg til Schiefauers første bok: «Om du var jag». Det eneste rent selvbiografiske er passasjene om Johannes, den kjekke butikkunden Agnes blir stormforelsket i. Egentlig het han Patrick og var en kunde Jessica gjerne ville gi gratis croissanter til. I dag er de gift og har barn sammen.

 

Besvimte på parkeringsplass

Schiefauer bestemte seg for å gå skrivelinje på folkehøgskole. Det endre med tre års skriving på ulike folkehøgskoler, og det var der alt forandret seg.

– Fra jeg var 22 år gammel var jeg sikker på at jeg ville bli forfatter, fortalte forfatteren til ungdommene på Lillehammer.

Veien til å gi ut bok på forlag viste seg å bli lang. I tre år gikk Schiefauer fram og tilbake mellom forlag som ga ut bøker for voksne og forlag som ga ut for unge. Så, etter sju år med skriving og tre med forlagsjakt, fikk hun endelig beskjeden hun ventet på, samtidig som hun holdt på å avslutte lærerutdannelsen i Linköping. Da telefonen kom, med beskjed om at et forlag ville gi ut «Om du var jag», besvimte forfatteren på parkeringsplassen utenfor universitetet i Linköping.

 

– 20 millioner for fantasien min

Schiefauers personlige resymé kunne sannelig inspirere fremtidige forfatterspirer i salen. I 2011 kom hennes andre roman, «Pojkarna». Historien har blitt filmatisert og vist over hele verden. Den kostet nesten 20 millioner kroner å lage, ifølge forfatteren.

– Det er helt utrolig at noen betaler 20 millioner for å lage film av min fantasi! utbrøt hun entusiastisk.

 

Det som former oss

I 2015 ble «När hundarna kommer» utgitt. Forfatteren leste utdrag fra boka og lot ungdommene stille spørsmål, men syntes det var vanskelig å prate om boka. Årsaken er at historien er inspirert av en hendelse i Sverige for noen år siden; da en ung gutt utførte en gjerning som plutselig gjorde ham til drapsmann.

Schiefauer er opptatt av hendelsene som former og forandrer oss, hendelsene som gjør at livet aldri blir det samme igjen.

– Vi kan aldri bli barn igjen. Og har man én gang blitt forelder, er man for alltid forelder. Har man én gang blitt ordentlig forelsket, vil man aldri igjen være en som ikke har vært forelsket, forklarte hun.

 

20 år å skrive bok

– Hvor lang tid brukte du på å skrive boka? lød det fra salen.

– 20 år! kom det raskt fra forfatteren.

Hun fortalte om avbrytelser og hvordan hun arbeidet med andre bøker parallelt. Det var dessuten midt i skriveprosessen hun innså at hun faktisk var forfatter, og dette var med på å gi prestasjonsangst. Men da hun først kom skikkelig i gang, tok det bare to år.

– På den ene siden tok det 20 år, men på den andre to. Etter jeg hadde bestemt meg for å fullføre, satt jeg og jobbet med den hver dag i to år, sa Schiefauer.

Et av de andre spørsmålene fra salen var om forfatteren syntes det var vanskelig å sette seg inn i sinnet til karakterene i boka.

– Ja, det var vanskelig å sette seg inn i hodet til en morder, men mange av de andre karakterene i boka hadde følelser jeg kan relatere meg til. Jeg har møtt mennesker som har opplevd at en i familien har myrdet, svarte Schiefauer.

– Holder du på en ny bok nå? spurte en annen av ungdommene.

Forfatteren smilte lurt før hun svarte:

– Ja, men jeg vil ikke si hva den handler om eller når den kommer – det kan forandre seg.

 

Ikke morsomt å skrive

Da bokbadet gikk mot slutten, kom det geniale men enkle spørsmål: Er det gøy å skrive? Det spontane svaret fra forfatteren var trolig annerledes enn forventet: «Nej, det är inte roligt, det är slitsamt!»

– Det er hardt, men også underbart. Slitsomt fordi jeg stiller så høye krav til meg selv. Samtidig er skriving det beste jeg vet, utdypet Schiefauer.

 

Bøker kan favne bredt

Foredragets siste budskap var at bøker kan favne bredt og på tvers av aldersgrupper. «Jag struntar i vem som läser mine böcker», sa Schiefauer resolutt, og viste fram ulike tilbakemeldinger fra ulike lesergrupper. Først to entusiastiske leserbrev, ett fra en 18-åring og ett fra en 12-åring, og til slutt et bilde av en gruppe eldre mennesker. Gruppa var i aldersgruppen 50 til 70 år og hadde boksirkel om «När hundarna kommer».

– Det er altså en bok som kan leses av alle unntatt de aller minste, avsluttet Schiefauer.

 

 

Tekst og foto: Ingeborg Holt

 

 

 


Article printed from Norsk Litteraturfestival: http://www.litteraturfestival.no

URL to article: http://www.litteraturfestival.no/2016/07/dromte-aldri-om-a-bli-forfatter/

Copyright © Norsk litteraturfestival. All rights reserved.