Sigrid Undset i India

Foreldrene mine, Augustine Pinto og Imelda Pinto, fikk aldri gå på universitet. «Men hva gjør vel det?», spurte moren min. «Vi lagde vårt eget universitet med bøker.»

Dette sier Jerry Pinto. Han er Indisk forfatter og kommer til Norsk Litteraturfestival til våren. Jerry Pinto skal ha skriveopphold på Bjerkebæk, noe som betyr mye for ham siden han har hørt Sigrid Undsets historier fra han var liten gutt i India.

Jeg kan huske at Sigrid Undset ble lest for meg og søsteren min.

Foreldrene til Jerry var to unge mennesker som hadde blitt nektet utdanning på grunn av fattigdom, men med en gang de begynte å tjene penger, kjøpte de hundrevis av bøker som de lånte ut til venner og leste for barna sine. Faren min satt i en bomullsforet lenestol i bambus, og vi satt ved føttene hans, og han leste Kristin Lavransdatter for oss, i paperbackutgaver. Han leste uten følelser, uten å dramatisere, og dermed måtte vi selv leve oss inn i bøkene, for å kunne se handlingen for oss. Jeg kan huske jeg tenkte på kulde, jeg kan huske jeg tenkte på Kristus i Norge – hvor kald han må ha vært, nesten naken ved korset. Jeg tror også faren min hoppet over enkelte deler av bøkene, men han ville at vi skulle kjenne til fremmede land, andre forfattere, og han ville vi skulle elske bøker.

Han lyktes særdeles godt med det siste. Jeg er forfatter og søsteren min bibliotekar.

Tekst av Jerry Pinto. Oversatt fra engelsk av Ellen Demmo
Teksten er gjengitt med tillatelse fra forfatteren og Gymnadenia, som har hatt teksten på trykk