Vigdis Hjorth: Den livlige forfatteren

Køen strekker seg ut til gata. En håndskrevet lapp er hengt fast ved glassdøra: arrangementet er utsolgt. Flere skuffet gjester ved døren, men enda flere lykkelige gjester inne.

Vigdis Hjorth er en livlig dame med et variert vokabular og stort kroppsspråk. Samtalen begynner på scenen, og hun forteller den ene morsomheten etter den andre. Salen tar det imot med latter.

Det er ikke bare morsomheter som blir fortalt, men slik som i bøkene er hun ikke redd for å avsløre intime følelser.

 

– De fleste vet at jeg ikke er den mest psykiske stabile personen, men det hjelper å skrive.

 

Hun sier at hun forstår seg selv bedre når hun skriver. Det er et erkjennelsesverktøy.

Hjorth har en lang historie med skriving, og den første gangen hun bestemte seg for å skrive var da hun gikk i fjerde klasse.

 

– Jeg var så forelsket. Og vet dere hva, han jobber faktisk i rusmiddelomsorgen i dag, så kanskje jeg møter han igjen.

 

Salen ler godt.

Hun forsøkte å nå frem til gutten, med å få ham forelsket. Det ble ikke slik, og hun visste at det var umulig å fortelle sin mor at hun som ei jente på 10 år følte at hennes elskede hadde forlatt henne og at livet hennes var meningsløst.

Nok en høy latter fra salen. Men det var slik hun bestemte seg for å skrive. Følelsene skulle spinne uten avbrytelser.

 

Tekst: Nesteren Hasani 
Foto: Therese Bendiksen