Himmelske tilstander med Tove Nilsen

Tove Nilsen på festivalen

Tove Nilsen (f. 1952) debuterte i 1974 med romanen Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken, og har siden skrevet en rekke bøker, bl.a. Skyskraperengler (1982), Kvinner om natten (2001), Kreta-døgn (2003), Sommer 2005 (2006), Vingetyven (2008), Konge i snø (2014) og essaysamlingen Skrivefest (2005). For Øyets sult (1993) ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.

I år var hun tilbake til festivalen under arrangementene Norge i ny prosa, veien hjem og søndagslunsj, for uten de arrangementene hun selv ønsket å få med seg. Hun har vært på festivalen flere ganger enn hun kan huske. Hun synes det er en flott møte arena for forfattere og andre litteraturinteresserte.

Bare sånn som dagen i dag har jeg snakket med masse folk jeg ikke kjenner, men som jeg føler jeg kjenner, for man står og hører på opplesning ved lunsj i parken, og da det er ferdig så snakker man om hvor fint det er med den man står ved siden av og ikke kjenner, fordi man har den opptattheten av litteraturen. Så det er alltid vakkert med litteraturfestival, det er inspirerende.

Da Tove Nilsen for over 40 år siden bestemte seg for å bli forfatter hadde hun aldri selv vært på et tilsvarende arrangement som litteraturfestivalen, men interessen for litteratur hadde hun.

Det startet med lesningen. Jeg ble så sugd inn i bøker og fra jeg var veldig ung tenkte jeg at kanskje jeg også kunne skrive sånn. Jeg hadde aldri sett en forfatter og hadde aldri skrevet en bok, men jeg sluttet på skolen for å skrive etter halvannet år på videregående. Det har vært veldig fint å holde på med.

Tove Nilsen Foto: Øystein Nordås

Ny bok til høsten

Tove Nilsens neste bok Himmelske tilstander skal komme nå til høsten. De siste sidene ferdigstilles faktisk under årets festival, mellom arrangementer. I denne boken besøker Tove Nilsen det samme landskapet som Kreta døgn fra 2003, men med en helt ny historie.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle skrive flere bøker derfra, men så kjente jeg at jeg hadde så lyst til å berøre det stoffet en gang til. Jeg liker ikke å skrive oppfølgere, det er derfor jeg lot det gå så mange år mellom, for da er man kommet til et annet sted og kan skrive en annen bok.

 Hun har selv et godt forhold til den greske øya, hvor hun har reist om igjen og om igjen i nesten 40 år.

 Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har reist dit, men jeg har også bodd der i kortere og lengre perioder. Det er mitt annet hjem.

Handlingen begynner når hovedpersonen drar tilbake til Kreta hvor hun har vært flere ganger, etter at hun mister sin far. I følge forfatteren er boken en kjærlighets historie til et landskap og det greske, men også en kjærlighetshistorie mellom en kvinne og en mann. Den handler både om å begynne på nytt og stiller spørsmål ved hvor lenge våger man å begynne på nytt igjen. Men det er flere aspekter ved boken, blant annet blir krisen i Hellas en del av bakteppet.

Det går ikke å være på Kreta eller noe sted i Hellas nå uten å merke at de har vært i en langvarig krise. Folk merker det på sin private økonomi, sin arbeidsøkonomi, på arbeidsledigheten. Unge folk får ikke brukt utdannelsen sin til noe, for de får ikke jobb som det de er utdannet til. Og alle snakker om flyktninger, men på Kreta er ikke det så merkbart. I Athen og resten av fastlands Hellas er det derimot veldig merkbart og ekstremt synlig. Det er ikke noe man kan distansere seg fra.

Tove Nilsen Foto: Bente Fagerlund

 Så er det et siste spørsmål alle tenker på, kommer det flere bøker etter dette?

Nå når jeg blir ferdig med denne boken etter å ha holdt på i to og et halvt år, så vet jeg ikke hva jeg skal etter det, men jeg går litt rundt og noterer og lurer på om det kan bli noe, men jeg vet ikke hvor det går videre. Jeg tror alltid at jeg kommer til å skrive. Det håper jeg.

 

Tekst: Alexander Heggelund 
Foto: Øystein Nordås og Bente Fagerlund