Kunnskap er mitt våpen

Livet mitt endret seg da jeg klarte å si nei. Jeg fikk en ny styrke.

Vi er i galleri Zink i Lillehammer under Norsk Litteraturfestival. Galleriet er fullt for å høre på bidraget til Laximi. Hun fremmer en klar stemme for feminismen, især for transpersoner. Hvem er denne personen bak den storslåtte sarien, uttrykksfulle sminken og skarpe ord?

Oppgjennom har jeg fått spørsmål om når jeg forstod at jeg var annerledes. Jeg følte meg aldri annerledes, jeg var bare et barn som ønsket en mest mulig normal og vakker oppvekst. Det er jo klart at jeg ikke kunne spille cricket og slikt, men sånn var livet mitt.

Reisen til Laximi er fylt av minner som har satt mange inntrykk. Det er tydelig at ferden preger hennes identitet og Laximis erfaringer klarer man ikke å kapre med en times samtale. Noen klare opplevelser utmerker seg. Hun forklarer et samfunn der hun som en feminin gutt ble sett på som et sexleketøy for mange

Min feminitet ble brukt for andres nytelse, og jeg hadde ikke styrken til å si nei.

Som barn ble hun utsatt for seksuell misbruk av en mannlig slektning. Da hun begynte å sette grenser og å si nei åpnet en ny verden seg. Hun fikk en ny styrke. Slik begynte hun å elske sin feminitet og fant måter på å omfavne den på. Det var helt klar at noe var annerledes med Laximi, det var hennes seksualitet.  Hun forklarer at hun uttrykte seg fritt med klærne, men hun ble ofte tatt inn på rektors kontor. Men rektors tilnærming var støttende, da hun verdsatt Laximi. Laximi klarte nemlig å få hennes skolepriser for sine danse- og skoleprestasjoner.

Laxmi (Foto: Anne Marit Eide)

Etterhvert ble hun en klassisk indisk danser med nasjonal status. Deretter tok hun høyere utdanning, og dro til Bollywood. I mellom taktene sendte flere foreldre barna deres til Laximi for undervisning i dans. De hadde full tillit til Laximis evner som lærer, mentor og foresatt, ettersom jentene var hos henne i lange perioder.

En tid etter ble hun dragqueen, men det var noe som ikke stemte. Hun følte seg begrenset og dro på en oppdagelsesreise for å finne seg selv. Hun kom i kontakt med transmiljøet, men trodde ikke det var mulig for henne personlig å bli transperson og en del av miljøet. Hun var fra den høyeste kasten i India. Gjennom transmiljøet, hijra-miljøet, var det noe som ble vekket i henne. Hun startet prosessen med å akseptere sin hijra-identitet. Laximi krevde annerkjennelse for sine perspektiver i miljøet; normer skulle brytes opp, livet skulle nytes og skammen skulle knuses, samtidig som de skulle organiseres og kunnskapen hennes skulle brukes for å styrke deres rettigheter. 

For å få en bedre forståelse av hvem Laximi er og hennes reise er det nødvendig å lese hennes to bøker: Me Hijra, Me Laximi, og Red Lipstick – skrevet sammen med forfatter Pooja Pande, samt se hennes taler både på YouTube og TED.

 

Tekst: Nesteren Hasani 
Foto: Anne Marit Eide