Japanske forfattere til Lillehammer

Japansk prosa og poesi har de siste femten årene blitt viktig i Norge i takt med at den første generasjonen som har vokst opp med manga og anime her til lands nå har blitt bokkjøpere. Vi er glade for å presentere et stjernelag bestående av seks sentrale japanske forfattere på Lillehammer til våren!

Det er mange likheter mellom japansk og norsk litteratur, i perspektiv og emner, samtidig som de eksisterer veldig forskjellige kulturer. Watashi-romanen, den japanske virkelighetslitteraturen, er ett eksempel på hvordan de to litterære kulturene møtes. Tematikk som ensomme, unge mennesker, forsøk på å danne en identitet, for så å mislykkes, eller det å leve i en digital tidsalder, er andre likhetstrekk og fremtredende elementer i dagens japanske litteratur og i bøkene til flere av forfatterne som kommer til Lillehammer våren 2018:

Mieko Kawakami (1976) blir løftet frem av blant andre Haruki Murakami som en av de viktigste unge forfatterne i Japan i dag. I siste nummer av Freemans magazine figurerer hun på listen over fremtidens sentrale stemmer i verdenslitteraturen. Før hun debuterte som forfatter i 2006, var hun kjent som singer songwriter. Hun skriver både lyriske tekster og prosatekster. Som de andre japanerne vi får besøk av, er hun prisbelønnet for det meste hun har utgitt, og her i landet ble hun for alvor kjent med kortromanen Pupper og egg i 2013.

Hiromi Kawakmi (1958) har utgitt nærmere tretti romaner og novellesamlinger og har siden hun debuterte i 1994 med Kamisama (Gud) vært en stødig leverandør av kvalitetslitteratur i Japan. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Sensei no kaban, som her i Norge fikk tittelen Merkelig vær i Tokyo, og utkom i 2015 på Forlaget Press. Kawakami er også kjent som essayist og litteraturkritiker. Hiromi Kawakami regnes sammen med Haruki Murakami som en av de viktigste eksponentene for japansk magisk realisme. Våren 2018 er hun aktuell med sin andre roman oversatt til norsk.

Gjennom snart førti år har Hiromi Ito (1955) vært en av de toneangivende poetene i japansk litteratur. Siden debuten på slutten av 70-tallet har bøkene hennes nådd et bredt publikum i store deler av verden, men kanskje spesielt her i Skandinavia har hun hatt stort gjennomslag. Den siste utgivelsen Ete, pule, drite, føde, drepe, blø, kom ut på forlaget H.O.F i 2016. I 2017 kom Eg er Anjuhimeko ut på samme forlag.

Ito har gjestet Norge flere ganger, og er kjent for sin energiske lesestil. Alle som har sett henne på scenen vil være enige om at dette er en poet man sent glemmer. Hiromi Ito er i hjemlandet også en kjent miljøaktivist og en viktig feministisk forfatter.

Den japanske forfatteren Takashi Hiraide (1950) ble første gang utgitt på norsk i 2013 i Oktobers tradisjonsrike gjendiktingsserie. Da med boken til vannøttens gjenstridige utholdenhet. I 2016 ga Forlaget Press ut Katten, en intim og underfundig liten kjærlighetsroman, som viser mange av de strømningene som vi etter hvert har begynt å assosiere med japansk litteratur.

Yukiko Motoya (1979) er ikke bare romanforfatter, hun er også kjent som dramatiker og filmmanus-skribent. Hennes første oversettelse til norsk, Kunsten å bli glad i seg selv, kom i 2017 på Pax Forlag. For denne boken vant hun Yukio Mishima-prisen i hjemlandet. I 2000 startet hun sitt eget teaterkompani Gekidan Motoya Yukiko, hvor hun har virket som regissør. Det kan nevnes at hun også har mottatt Kenzaburo Oe-prisen for novellesamlingen Arashi no pikunikku (The Devil’s Picnic) i 2013 og senest Akutagawa-prisen i 2017.


Yoko Tawada
(1960) har et tiår vært et kjent navn for nordmenn som følger gjendiktinger. Så tidlig som i 2006 begynte tekstene hennes å dukke opp i tidsskrifter her til lands, og i 2007 kom Men mandarinene må vi få røva i kveld ut i sin fulle lengde på Samlaget. Senere har vi også fått boken Talisman ; forvandlinger på norsk. Tawada er bosatt i Tyskland, og skriver på både tysk og japansk.

Festival med internasjonale ambisjoner
Norsk litteraturfestival er Nordens største litteraturfestival og fikk i år fikk også en plass på Penguine Publishing sin liste over de 20 viktigste litteraturfestivalene i verden. Utnevnelsen understreker at festivalen har betydning på den internasjonale litteraturscenen, en ambisjon som går parallelt med et ønske om å introdusere internasjonal samtidslitteratur og forfattere fra hele verden til norske lesere.