Litteraturbyen Lillehammer

10 PUNKTER FOR LILLEHAMMER SOM LITTERATURBY

Kulturinstitusjoner og organisasjoner i Lillehammer har lang erfaring i å samarbeide. Samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt er bakgrunnen for at en liten by som Lillehammer kan markere seg som litteraturby, både nasjonalt og internasjonalt.

Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene

Lillehammer har siden 1994 arrangert Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene, som har vokst til å bli den største litteraturfestivalen i Norden. I 2015 hadde festivalen i overkant av 25 000 besøkende. Festivalen går over seks dager i slutten av mai/begynnelsen av juni hvert år og omfatter mer enn 200 arrangementer. Festivalen har hovedvekt på nordisk samtidslitteratur, men har de senere årene utviklet en stadig mer internasjonal profil. Av internasjonale forfattere som de siste årene har deltatt på programmet, er Svetlana Aleksijevitsj, J.M Coetzee, Märtha Tikkanen, Nuruddin Farah, Shaun Tan, Ko Un, Adonis, David Vann, André Brink, Kate Morton, Herta Müller og John Irving. Festivalen er Norges største bransjetreff. Hit kommer internasjonale forleggere og oversettere for å møte norske forfattere og bransjefolk. Hvert år inviterer festivalen alle skjønnlitterære debutanter i Norge til et skreddersydd seminar, der ferske forfattere møtes for å lære, møte hverandre og for å hente ny inspirasjon.

 

Dikterhjemmene til to Nobelprisvinnere

I Lillehammer og nabokommunen Gausdal finner vi dikterhjemmene til to av Norges tre Nobelprisvinnere i litteratur, Bjørnstjerne Bjørnson (Nobelpris i 1903) og Sigrid Undset (Nobelpris i 1928). Dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk er åpne for publikum gjennom omvisning og arrangementer og forestillinger. Begge stedene har nye publikumsbygg med besøkssenter og kafeer. Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene startet som et Undset-seminar, der ankerfestet var Sigrid Undsets navn og forfatterskap. Festivalen har hvert år en egen Undset-forelesning. I samarbeid med Høgskolen i Lillehammer arrangerer festivalen også hvert år en forelesning som bærer Bjørnsons navn. Både Bjørnson og Undset viste et sterkt samfunnsengasjement. Bjørnson kjempet for små nasjoners rett til frihet og selvstendighet, og han ble stadig mer opptatt av fredssaken. Undset var en tydelig stemme mot raseteoriene i nazi-Tyskland, og hennes holdning til nazismen og engasjement for jødene, førte til at hun møtte rømme landet da Norge ble okkupert i 1940.

 

Friby for forfulgte forfattere

Lillehammer kommune vedtok i 2008 å bli friby for forfulgte forfattere. Byen har med det tatt på seg et særlig ansvar i kampen for ytringsfrihet, ved å ta imot en forfatter som er forfulgt i sitt hjemland. Den enkelte forfatter blir i utgangspunktet tildelt en periode på to år. Til nå har Lillehammer hatt to fribyforfattere og er nå i en prosess for å ta imot sin tredje. Det er etablert et samarbeid mellom Norsk litteraturfestival, Nansenskolen, Høgskolen i Lillehammer (HIL), Norsk Fredssenter, regionens kulturmiljø og Lillehammer kommune om ordningen.

 

Kulturarv og litterær kanon

I Lillehammer opplever både tilreisende og fastboende nærhet til den norske kulturarven. På museet Maihaugen finnes en unik samling tradisjonelle norske bygninger og bomiljøer, som ser ut som om de er hentet rett ut fra de norske folkeeventyrene. I bygatene i dagens Lillehammer er det lagt til rette for vandringer i den norske litterære kanon. Følger man løypa med sitatsteiner, beveger man seg fra Edda, via Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Knut Hamsun til moderne norske forfattere som Jon Fosse og Dag Solstad. Det litterære miljøet og andre kunst- og kulturmiljøer på Lillehammer har kompetanse og ønske om å videreutvikle de litterære tilbudene. Institusjonene vil arbeide for at den litterære arven kommer enda mer fram i lyset, og for at den nyskapende virksomheten får gode vilkår.

 

Bibliotek = litteraturhus

Lov om folkebibliotek innebærer at alle kommuner i Norge er omfattet av et gratis, lokalt bibliotektilbud med profesjonell litteraturformidling av høy kvalitet. På Lillehammer troner biblioteket på toppen som det desidert mest populære offentlige tilbudet. Hvert år besøker folk på Lillehammer biblioteket 8,2 ganger i løpet av et år (landsgjennomsnittet i Norge er på 4,4).
Lillehammer bibliotek holder til i store, moderne lokaler i hjertet av byen. Biblioteket har vært en sentral aktør i arbeidet med å etablere Litteraturhus Lillehammer, som er et samarbeid mellom Norsk litteraturfestival, Nansenskolen, Høgskolen i Lillehammer og biblioteket. Litteraturhuset er lokalisert i biblioteket og har et omfattende program med forfattermøter og debatter gjennom hele året. Hvert halvår presentere Litteraturhus Lillehammer et program på 25-30 programposter. Også andre organisasjoner blir trukket inn med eget bidrag, noe som ytterligere styrker det lokale fellesskapet og samholdet.

 

Nansenskolen som litterær arena og fredsbygger

Nansenskolen, som i 1938 ble stiftet som Norsk Humanistisk Akademi, fungerer også som et litteraturhus og som litteraturskole. De har hvert år bokuke, og møter med forfattere er en sentral del av studieopplegget. Skolen har egen skrivekunstlinje, som hvert år utdanner og utvikler litterære talenter. Nansenskolen arbeider med mange andre prosjekter og kurs, mest kjent er et eget dialog- og fredsbyggingsprogram. Siden 1995 har det på skolen vært arrangert ca 150 dialogseminarer for grupper fra krigsområder. Nansenskolen prøver å være et sted der fiender kan snakke sammen. Dialogprosjektet knyttet til Nansenskolen vekker internasjonal oppmerksomhet, og har vært foreslått som kandidat til Nobels fredspris. Arbeidet kan sees på som en videreføring av det internasjonale engasjementet til Bjørnstjerne Bjørnson.

 

Filmbyen

Den norske Filmskolen ble opprettet i 1997 og lagt til Lillehammer som en kunstfaglig utdanning på høgskolenivå. Skolen gir en treåring film- og fjernsynsutdanning basert på teoretisk og praktisk undervisning. I 2013 fikk filmskolen mastergrad. Studentene fra skolen har markert seg sterkt i det norske filmmiljøet og kan vise til flere internasjonale priser og bidratt til et faglig sterkt miljø for manusforfattere. Lillehammer har et aktivt og voksende filmmiljø også utenfor skolen. De siste årene er flere spillefilmer utviklet og spilt inn i Lillehammer, det samme gjelder internasjonale TV-serier som «Lilyhammer». Et regionalt filmsenter, Østnorsk filmsenter AS, er plassert sentralt i byen, der de er samlokalisert med 12 andre filmbedrifter.

 

Satsing på barn og ungdom

Norsk litteraturfestival Sigrid Undset-dagene har et eget omfattende program for barn og ungdom. Pegasus. På den måten er de med på å synliggjøre barne- og ungdomslitteraturen. Under Pegasusprogrammet møter forfatterne barn og ungdom, fra førskolenivå til videregående, til opplesing, forfattermøter, debatt og verksteder. Et viktig innslag er arrangementet der ungdomsskoleelever sjøl kårer sin favorittbok, Uprisen. Ungdomsskoleklasser fra andre steder i landet blir da invitert. Den Kulturelle skolesekken, et tilbud hvor fylkeskommunen gir et omfattende litteraturtilbud til skoleelever, sikrer at alle barn får møte litteraturen i skolen. Den sterke satsingen på å utvikle framtidas lesere har resultert i at lesning og boksalg pr innbygger står sterkt i Norge. Lillehammer er også sentrum for Amandusfestivalen, en nasjonal filmfestival for ungdom under 20 år. Festivalen, som avholdes årlig i Lillehammer i uka før påske, er Norges største og viktigste festival i sitt slag. I 2013 ble den arrangert for 26. gang. Hit kommer ungdom fra hele landet for å delta på kurs og for å vise fram egne filmer. Her møter de unge filmskaperne den profesjonelle filmbransjen. Amandus arrangerer også en filmkonkurranse og en manuskonkurranse.

 

Involverer byens befolkning

Lilllehammer er en liten by med sine vel 25 000 innbyggere. Det har ført til at byen har lært seg å samarbeide for å få til større arrangement, samarbeid mellom institusjoner i Lillehammer, og samarbeid med institusjoner og organisasjoner andre steder. Men også samarbeid med lokalbefolkningen. Under store arrangement som Norsk litteraturfestival er lokalbefolkningen engasjert og deltakende. Hvert år bidrar mer enn 200 frivillige til å avvikle festivalen, en innsats som er av uvurderlig betydning. Det viser også hvordan folk i byen får et eiendomsforhold til festivalen, på samme måte som de det har til dikterhjemmene og Maihaugen. Som liten og oversiktlig by blir det som skjer av større arrangement synlig, en snau uke i mai/juni er det litteraturen som dominerer bybildet, det henger bannere i gatene, det kryr av forfattere og bransjefolk i sentrum, og det er boksalg overalt.  Nærheten til hovedstaden Oslo er viktig, det knytter byen og litteraturfestivalen til bokbransjen, som de største forlagene, som alle er plassert der. Under festivalen er det Lillehammer som er sentralt, da kommer bransjefolkene hit. Flere av de største forlagene er også representert i styre og råd for festivalen.

 

Erfaring med store arrangement

Lillehammer har ambisjoner om å spille en rolle internasjonalt, også på det litterære området. Nordens største litteraturfestival, dikterhjemmene, Litteraturhus Lillehammer står sentralt. Men byen har også andre institusjoner og arenaer som legger vekt på litteratur. Sammen har aktørene en solid kompetanse på å arrangere tilbud til fastboende og tilreisende. Byen har lang tradisjon som turistby, basert på aktiviteter og opplevelser. Høgskolen har egen reiselivsutdanning. Lillehammer har vist at det er vilje og evne til å satse stort, også internasjonalt, noe OL i 1994 og Ungdoms-OL i 2016 er beviser på.

 

This post is also available in: English