FESTIVALTEMA 2010

Tema for festivalen i 2010 er Løsrivelse.

Å løsrive seg kan være både vakkert og smertefullt. Det kan gjøre oss frie og selvstendige men også etterlate oss i ytterste ensomhet og isolasjon.

I den klassiske dramatikken kjenner vi Nora som forlater Helmer og løsriver seg fra samfunnets forventninger. James Joyce frigjør seg fra de litterære konvensjonene og skriver modernismens viktigste verk "Ulysses". Av venner og kritikere blir han beskrevet som riv ruskende gal.

Hva med vår egen samtidslitteratur? Ved å skrive ti sider hver dag, samme hvor bra det er, har Karl Ove Knausgård forsøkt å løsrive seg fra konvensjonen om hvordan en bok skal være og gjengse krav til kvalitet.

Forfattere får nye muligheter og utfordringer når boken kan løsrive seg fra det klassiske formatet. Bokbransjen skjelver. Hvordan ser fremtidens litterære tekster ut når de frigjør seg fra den trykte boka?

Ute i verden står litteraturen og språket helt sentralt i forhold til løsrivelse og identitetsbygging. Kurderne ønsker å opprette en egen nasjonalstat. Grønland har selvstendiggjort seg fra Danmark. Er en egen stat noe alle folkegrupper har rett på? Hvem har rett til å løsrive seg og hvem har det ikke? Er løsrivelse alltid noe konstruktiv?

I 2010 er det hundre år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Bjørnson selv var en påkjemper for Norges uavhengighet fra Sverige, og sentral i vår viktigste løsrivelse, både som samfunnsdebattant og forfatter. Hvordan forstår vi Bjørnsons rolle i dag, og er dikterhøvdingenes tid forbi? Hvorfor er samtidsforfatteren og samtidslitteraturen viktig for å bygge et lands identitet? Er det stor forskjell på dette her hjemme i forhold til resten av verden?

Å løsrive seg fra noe betyr å knytte seg mot noe annet, ingen står alene. I litteraturen handler det om å bryte opp og ut, om å sette samfunnet og historien i ny relieff, sprenge statiske verdensbilder og danne nye allianser og forbindelser.